Vi ser oss rundt

Vi syns at når man skal bo i et annet land i noen måneder er det litt greit å se seg rundt i det landet. Sannsynligvis får vi aldri sjansen til å oppleve dette igjen. Derfor velger og vraker vi i byer, og vi tok i forrige måned med oss gutta og dro til New Orleans. Vi ville oppleve jazz, cajun-mat, Bourbon Street, museer, Steamboat og så videre. Og det fikk vi gjort. Riktignok burde strengt tatt ungene vært ca 10 år eldre for at alle parter skulle fått fullt utbytte av turen. Litt mye voksenliv, og kav umulig å finne slush uten alkohol i, for eksempel.

New Orleans har en bykjerne man kan gå rundt i, i motsetning til Houston. (der man KAN, men det er jo ingenting å se..) Smijernspynting var det store for et par hundre år siden, og det sitter i. Etter orkanen Katrina var det veldig mange som flytta bort fra byen, og vår hestedrosjekusk var en av de. Han flytta tilbake i fjor, og hadde mange fine historier å komme med om livet før og etter Katrina.

Flere smijernspynta hus...

Gutta koste seg foran i hestedrosjen.

Steamboat. Huckleberry Finn og Tom Sawyer. Veldig stas. (bortsett fra maten ombord med en betjening som sårt kunne trengt et smilekurs,- eller tre)

New Orleans er proppfullt av inntrykk. Det lukter, både på godt og vondt. De lifligste matlukter kryper ut av luftingsanleggene og blander seg med lukta av det som skjer sent på kvelden etter for mye inntak av ymse.... Svart-magi-souvernirer selges overalt, sammen med de flotteste kjoler. Frustrerende å være eneste jente i reisefølget:) Fantastisk mat og veldig god stemning i byen. Anbefales!

Å kjøre fra Houston til New Orleans tok rundt 5 timer. Far koste seg med Willie Nelson-musikk, gutta så på film. Og mor, hun tok bilder (ca 200 bilder tatt i fart, mange fine ble det ikke, men det korta ned tida. Og for ordens skyld, mor kjørte ikke denne gangen) Veien gikk tidvis gjennom et sumpområde der veiene var bygd på betongpåler. Veldig flott!

Og skilter. Det er veldig gøy med de enorme skiltene som står langs veien, man kan lære mye, blant annet om at det kommer til å skjære seg 21. mai. (Bildet er forøvrig tatt 30. mai....)

Livet er fint:)

Bursdag. Og rosa Kitchen Aid

I Eventyrberget avdeling Utlandet er det gøy å se hvor lite ting koster når man beveger seg utenfor landegrensene. I dag har vi for eksempel vært og kjøpt oss badetøy. Det er andre (eller var det tredje?) runde på badetøy, noe som henger sammen med at vi bader skrekkelig mye oftere enn vi gjør i Kristiansand (ihvertfall utendørs, innendørs har jeg fortsatt ikke bada, noe som henger sammen med at jeg aldri får vaska badet ordentlig, men det er en helt annen historie).
Vi var på Quicksilverbutikk på Outlet på salg. For hver stavelse her rykker prisen tilbake, slik at jeg tusla ut av butikken med 4 shortser og en t-skjorte. Og en konto som hadde gått under 300 kroner i negativ retning. Jippi og hurra!

(Nå ignorer jeg alle samtaler jeg har med amerikanere om livet uten helseforsikring, barselpermisjon, skolepenger og sånt og fokuserer på livet som nordmann med kun shopping for øyet.)

Trangen til å bake har vokst etterhvert som vi har vært her og bagels, vafler og american pancakes har gjort oss matleie så det griner. Jeg har derfor bakt brød. For hånd. De ble ikke gode, verken brødene eller hånda. Så jeg har kjøpt meg KitchenAid. Med europeisk strømdings, sånn at den funker om noen måneder hjemme i Norge også. Da hadde de ikke i svart. Eller hvit. Eller i stål. De hadde energisk grønn, energisk rød og en veldig melankolsk gul. Og rosa. Derfor er jeg nå stolt eier av rosa Kitchen Aid.


Lillebrors bursdag i forrige uke var jomfrurunden for kakebakingsbitene i nevnte kjøkkemaskin. Her er lillebror på sin siste dag som 8-åring.

Og storebror fungerer som oppvaskmaskin.

Forøvrig ble bursdagen feiret med gode og snille naboer, ChuckECheese, Legobyggekurs og Rainbow Forest med vulcansjokoladekake. Jubilanten var godt fornøyd;)

Og KitchenAid - kaka. Aiden er nok kulere enn kaka foreløpig.....