Or not.
Det er fortsatt ei gåte for meg hvor fort en dag kan fly avgårde. Man står opp i otta for å frakte framtidens håp til den skolen de har blitt så utrolig lei av. Kan det ha noe med dette å gjøre?
"Begge beina på den grønne flisa!" Mine barn (og jeg) er ikke så veldig glad i sånt. Friminutt savnes også veldig stort, nå er det nede i ett friminutt i uka. Ubegripelig for en nordmann, men visstnok er ikke resten av verden så veldig gira på friminutt. Sånt skjønner ikke jeg,- akkurat som jeg ikke skjønner den norske tanken om heldagsskole. Jeg tror ikke på at jo mer tid i klasserom, jo flinkere elever. Jeg skjønner at med 20 øveord i uka (som her) i stedet for 5 (som hjemme) så får man kjapt bedre studieteknikk. Men dette at man blir flinkere på skolen av å sitte inne i et klasserom til enhver tid, det tror jeg ingenting på. (Dette kan jeg skrive lenge og flammende om, stikkord: valgfag i ungdomsskolen,- og du får et hissig innlegg fra undertegnede om hvorfor teorisvake ungdomsskoleelever skal bli flinkere på skolen av å lære spansk istedet for å skru på noe eller bake noe...) NOK OM DET FOR I DAG.... Hvor var vi?
Gresset er uvanlig grønt på den andre sida av dammen. Det har nok noe med at vi skal hjem om ei uke. EI UKE? Vi har vært her i 7 måneder alt. Utrolig hvor kjapt tida går når man har det moro. Jeg gikk gjennom fotopermen i sted for jeg skulle finne et fint bilde av junior (eget innlegg bør følge), og så bilder fra San Antonio, Austin, Jamaica, Cayman Islands, Los Angeles, New Orleans, Galveston,- vi har kost oss noe helt vanvittig!
Ikke fælt her på San Brisas heller;)
Ahh, Houston, you rock! (altså, bortsett fra skole. Og feit mat. Og familie. Og mangel på venner som kjenner oss over lenger tid. Som eldstemann sier: kunne vi fått alle vi kjenner til å flytte hit, og tatt med Bortelid hit, ville jeg blitt her.)
Det er ikke fullt så grisevarmt, så man kan igjen røre seg litt ute. Jeg er tilbake på endomondo i rolig tempo, og drømmer fæle drømmer om trange bankuniformsbukser... Gleder meg til å treffe kjente og kjære igjen!
