Drama til sjøs

Siste helg før advent setter inn, jeg våkna til knallvær og blide barn. En herlig, uslåelig kombinasjon å våkne til. (Noe helt annet enn å våkne til gutter som slåss, jfr lørdag)

Vi bestemte oss (dvs, jeg bestemte oss) for å ta turen til Bragdøya, ei lita øy rett utenfor Kristiansand der det skulle være Julemarked med skyttelbåt for å komme seg ut. Litt uvitende om hva vi gikk til, kom vi ned til kaia der båten skulle gå, og der var det lang kø. Men vi holdt humøret oppe:

Ute på øya var det masse gøy i regi av Bragdøya kystlag (?), juleting og tang,- men de fikk mor se langt etter, det var nemlig også snekkerbod der man kunne lage seg en båt. Det er nok lykken i livet for en gutt i alle aldre det å få noen trebiter, en hammer og spiker i hendene, og så får kreativiten blomstre. Det tok laaaaaaang tid å lage det, man skulle fundere litt, man skulle finne det man trengte blant alle andre båtbyggere..... Omsider sto vi utenfor igjen med to hjemmelagde båter.

Det tok nøyaktig 2 minutter før lillebrors båt var litt utenfor rekkevidde ute i sjøen. Det skal lillebror ha, for et år siden hadde ikke det vært noen hindring for ham, han hadde henta båten. I dag løp han for å hente en pinne for å få tak i båten igjen. Men vi innså at det ikke gikk bra, og den lå faretruende dypt i vannet. Lillebror var veldig lei seg, og det å forlate båten var utenkelig.

Vi så derimot at om båten holdt seg flytende, var det to mulige anløpssteder. Begge steder ble behørig sjekket ut (båten bevegde seg ikke akkurat fort i stille farvann), men etter en rundt 40 minutters ventetid viste det seg at båten valgte veien midt mellom disse to anløpsstedene. Det var et trist øyeblikk, selv om det var litt vakkert også. Båten var på vei ut i den store verden, helt på egen hånd.

Da, ut av det store intet, kom skyttelbåten "Jensemann". De fikk se båten i fri flyt og lillebrors triste fjes, og kom til unnsetning, ut av ruta si med en båt full av julemarkedgjester på retur. Båtshaken ble tatt fram, og det så ut som kapteinen (?) hadde reddet mang en lillebror-laget trebåt i sitt liv. Lillebror var stum av glede, og med ei vaffel i magen ble dagen helt fantastisk igjen.

Så glad blir man over å få igjen trebåten sin;)

Plan for helga....

Her skal slappes av. Tredje helg uten kjæresten og pappan, der surmules i krokene når mor ikke syns det er en god idè å blande surmelk og eddik i lillebrors drikkeflaske,- selv om det er en del av et eksperiment......

Du och jag, Karl Ove, du och jag.....

Virkeligheten

Vi har vært hjemme i snart 4 uker. Utrolig. Tida går enda fortere når man gjør noe, enn når man ikke gjør noe. Det viste seg at huset vårt var veldig fullt da vi kom hjem med 15 kolli med bagasje. Og at det var skittent der. Og at det var tre husdyr som skulle finne seg tilrette, to av dem riktignok i et bur, men tilrette. Og vi 4 skulle tilpasse oss vårt gamle liv. Først går det veldig fint, det er godt å treffe alle, og godt å se at rutinene fortsatt ligger inne. (men hvor er ostehøvelen?)


På 4 uker har vi vært på en fotballcup, et strykeseminar (=fiolinkurs i ei helg), to foreldremøter, to ganger på apotek for å hente medisin, en legetime for å få henvisning, hatt en klassefest samt en guttefest, kjørt 7 ganger til søpla (jfr fullt hus), kjøpt en bil(!), bestilt rørlegger til å fikse det siste ufikse rommet i huset og generelt løpe rundt. Ja, også begynt på jobb.

Det var veldig koselig å se mine fantastiske kolleger igjen, men det er utrolig å kjenne på alt man har glemt på 7 måneder. Og å måtte sitte stille på ett sted kontra å virre (om enn hodeløst) rundt, det er en kjempeovergang. Pussig hvordan det som har vært normalen i alle år plutselig er så rart. Godtrart, men rart.


Det jeg savnet mest da jeg var i Houston, var sånt:

Ut på tur i skog og mark uten å bli spist av en alligator. En viss oppstandelse oppsto da vi så et puppetre:

men vi fant ut at vann og bark var enda mer spennende. Gutter og vann, jeg skjønner ikke greia?



Ellers er det november. November i Houston og november i Norge er to ganske forskjellige ting. På vei til lunch så jeg dette:

Først tenkte jeg at dette var usannsynlig trist, og hvorfor i all verden skal vi være her? Men når jeg ser på bildet i ettertid, ser de nydelige fargene, og ikke minst, treffer alle de jeg bryr meg om, i nærheten av dette området, da er konklusjonen:

Det er godt å være hjemme!!!!

Laber blogg.....

Det skjer veldig lite på denne sida. Det er nok ikke fordi det skjer lite i livet ellers, for det gjør det ikke. Det er champagne, roser og premierer døgnet rundt.


Or not.

Det er fortsatt ei gåte for meg hvor fort en dag kan fly avgårde. Man står opp i otta for å frakte framtidens håp til den skolen de har blitt så utrolig lei av. Kan det ha noe med dette å gjøre?

"Begge beina på den grønne flisa!" Mine barn (og jeg) er ikke så veldig glad i sånt. Friminutt savnes også veldig stort, nå er det nede i ett friminutt i uka. Ubegripelig for en nordmann, men visstnok er ikke resten av verden så veldig gira på friminutt. Sånt skjønner ikke jeg,- akkurat som jeg ikke skjønner den norske tanken om heldagsskole. Jeg tror ikke på at jo mer tid i klasserom, jo flinkere elever. Jeg skjønner at med 20 øveord i uka (som her) i stedet for 5 (som hjemme) så får man kjapt bedre studieteknikk. Men dette at man blir flinkere på skolen av å sitte inne i et klasserom til enhver tid, det tror jeg ingenting på. (Dette kan jeg skrive lenge og flammende om, stikkord: valgfag i ungdomsskolen,- og du får et hissig innlegg fra undertegnede om hvorfor teorisvake ungdomsskoleelever skal bli flinkere på skolen av å lære spansk istedet for å skru på noe eller bake noe...) NOK OM DET FOR I DAG.... Hvor var vi?


Gresset er uvanlig grønt på den andre sida av dammen. Det har nok noe med at vi skal hjem om ei uke. EI UKE? Vi har vært her i 7 måneder alt. Utrolig hvor kjapt tida går når man har det moro. Jeg gikk gjennom fotopermen i sted for jeg skulle finne et fint bilde av junior (eget innlegg bør følge), og så bilder fra San Antonio, Austin, Jamaica, Cayman Islands, Los Angeles, New Orleans, Galveston,- vi har kost oss noe helt vanvittig!

Ikke fælt her på San Brisas heller;)

Ahh, Houston, you rock! (altså, bortsett fra skole. Og feit mat. Og familie. Og mangel på venner som kjenner oss over lenger tid. Som eldstemann sier: kunne vi fått alle vi kjenner til å flytte hit, og tatt med Bortelid hit, ville jeg blitt her.)






Det er ikke fullt så grisevarmt, så man kan igjen røre seg litt ute. Jeg er tilbake på endomondo i rolig tempo, og drømmer fæle drømmer om trange bankuniformsbukser... Gleder meg til å treffe kjente og kjære igjen!

Los Angeles i ei rar tid

Vi har hatt nok en fantastisk ferietur, møtt igjen fantastiske Emily som vi ikke hadde sett på 10 år og hennes herlige mann Mel. Vi har også gjort masse turist-ting, og det er en drøss med bilder som venter på å bli vist fram.

Det vi likevel kommer til å huske best fra oppholdet, er den rare følelsen av å oppleve så masse flott og samtidig vite at i Norge var det fullt kaos. Men her er noen startbilder. Lover å komme sterkt tilbake snart, gøy å vite at noen kikker innom her:)

Mer Karibien...

Å våkne opp til Jamaica-utsikt er ikke feil. Å booke seg inn på all-inclusive-strand er. Så lærte vi det. Mye albuer å se når man skal finne ei solseng og litt inkludert mat og drikke... Vi kjørte buss i tre minutter bort til stranda. Fikk følgelig ikke sett så mye av landet, men når vi fikk installert oss var det herlig, Eventyrmamma trengte ikke sine sedvanlige 14 minutter med vurderinger av om det egentlig er kaldt i vannet (har ikke badet i Norge på to år...), lillebror var ikke å se bortsett fra når han måtte puste etter dykking, og de andre tuslet fram og tilbake. Herlig!

Storebror har blitt veldig kul strandhopper....

De andre bedriver en kjær sport, padling

Cruisebåt. Og deilig, blå himmel.

Grand Cayman. And Grand it was... Knallblått- og grønt vann.

Vi var i en semiubåt som viste oss skipsvrak og mengder med fisk. På bildet ser vi kapteinen på båten med litt mat i hånda (og følgelig litt fisk rundt seg) Hvis du noen gang er på Cayman MÅ du prøve Nautilus semi-ubåt (båt med vinduer i bunnen)!

Noe de driver stort med på Cayman Island er skilpadde. Det er skilpaddefarm, skilpaddeburger, skilpaddemuseum, etc... her er bilder fra det:

Så dro vi videre til Mexico, nærmere bestemt Cozumel som er Mexicos største øy. Veldig lagt opp for turister, og vi fikk badet med delfiner. Og slappet godt av:

Bedre blir det ikke. Tror det må gjentas,- om noen år:)

Karibien

Aahhhhhh. Se på fargene! Se på gutten som slapper noe veldig av. Dette er mentalt spikret på netthinnene våre, og skal tas fram neste slapsefebruar-tirsdag etter fotballtrening før måking.

Helt herlig!

Vi ser oss rundt

Vi syns at når man skal bo i et annet land i noen måneder er det litt greit å se seg rundt i det landet. Sannsynligvis får vi aldri sjansen til å oppleve dette igjen. Derfor velger og vraker vi i byer, og vi tok i forrige måned med oss gutta og dro til New Orleans. Vi ville oppleve jazz, cajun-mat, Bourbon Street, museer, Steamboat og så videre. Og det fikk vi gjort. Riktignok burde strengt tatt ungene vært ca 10 år eldre for at alle parter skulle fått fullt utbytte av turen. Litt mye voksenliv, og kav umulig å finne slush uten alkohol i, for eksempel.

New Orleans har en bykjerne man kan gå rundt i, i motsetning til Houston. (der man KAN, men det er jo ingenting å se..) Smijernspynting var det store for et par hundre år siden, og det sitter i. Etter orkanen Katrina var det veldig mange som flytta bort fra byen, og vår hestedrosjekusk var en av de. Han flytta tilbake i fjor, og hadde mange fine historier å komme med om livet før og etter Katrina.

Flere smijernspynta hus...

Gutta koste seg foran i hestedrosjen.

Steamboat. Huckleberry Finn og Tom Sawyer. Veldig stas. (bortsett fra maten ombord med en betjening som sårt kunne trengt et smilekurs,- eller tre)

New Orleans er proppfullt av inntrykk. Det lukter, både på godt og vondt. De lifligste matlukter kryper ut av luftingsanleggene og blander seg med lukta av det som skjer sent på kvelden etter for mye inntak av ymse.... Svart-magi-souvernirer selges overalt, sammen med de flotteste kjoler. Frustrerende å være eneste jente i reisefølget:) Fantastisk mat og veldig god stemning i byen. Anbefales!

Å kjøre fra Houston til New Orleans tok rundt 5 timer. Far koste seg med Willie Nelson-musikk, gutta så på film. Og mor, hun tok bilder (ca 200 bilder tatt i fart, mange fine ble det ikke, men det korta ned tida. Og for ordens skyld, mor kjørte ikke denne gangen) Veien gikk tidvis gjennom et sumpområde der veiene var bygd på betongpåler. Veldig flott!

Og skilter. Det er veldig gøy med de enorme skiltene som står langs veien, man kan lære mye, blant annet om at det kommer til å skjære seg 21. mai. (Bildet er forøvrig tatt 30. mai....)

Livet er fint:)

Bursdag. Og rosa Kitchen Aid

I Eventyrberget avdeling Utlandet er det gøy å se hvor lite ting koster når man beveger seg utenfor landegrensene. I dag har vi for eksempel vært og kjøpt oss badetøy. Det er andre (eller var det tredje?) runde på badetøy, noe som henger sammen med at vi bader skrekkelig mye oftere enn vi gjør i Kristiansand (ihvertfall utendørs, innendørs har jeg fortsatt ikke bada, noe som henger sammen med at jeg aldri får vaska badet ordentlig, men det er en helt annen historie).
Vi var på Quicksilverbutikk på Outlet på salg. For hver stavelse her rykker prisen tilbake, slik at jeg tusla ut av butikken med 4 shortser og en t-skjorte. Og en konto som hadde gått under 300 kroner i negativ retning. Jippi og hurra!

(Nå ignorer jeg alle samtaler jeg har med amerikanere om livet uten helseforsikring, barselpermisjon, skolepenger og sånt og fokuserer på livet som nordmann med kun shopping for øyet.)

Trangen til å bake har vokst etterhvert som vi har vært her og bagels, vafler og american pancakes har gjort oss matleie så det griner. Jeg har derfor bakt brød. For hånd. De ble ikke gode, verken brødene eller hånda. Så jeg har kjøpt meg KitchenAid. Med europeisk strømdings, sånn at den funker om noen måneder hjemme i Norge også. Da hadde de ikke i svart. Eller hvit. Eller i stål. De hadde energisk grønn, energisk rød og en veldig melankolsk gul. Og rosa. Derfor er jeg nå stolt eier av rosa Kitchen Aid.


Lillebrors bursdag i forrige uke var jomfrurunden for kakebakingsbitene i nevnte kjøkkemaskin. Her er lillebror på sin siste dag som 8-åring.

Og storebror fungerer som oppvaskmaskin.

Forøvrig ble bursdagen feiret med gode og snille naboer, ChuckECheese, Legobyggekurs og Rainbow Forest med vulcansjokoladekake. Jubilanten var godt fornøyd;)

Og KitchenAid - kaka. Aiden er nok kulere enn kaka foreløpig.....

Hjemme

Etter en helgetur på veien (eller On the Road Again, som Willie Nelson synger/vræler) er vi nå "hjemme" i huset i Houston igjen. (turen kommer vi tilbake til)

Her sitter eldstemann foran en godtfungerende aircondition-dings. Legg merke til tykt, herlig gulvteppe. Ihvertfall helt til man har sølt litt øl, cola og sånn i det. Og før det skal støvsuges;)

Leiligheten var møblert da vi kom, og eventyrpappas arbeidsgiver har tydeligvis skjønt hans kjærlighet for en TV av en viss størrelse. Her har han i tillegg kjøpt x-box med tilhørende netflix, et system som gjør at man kan se MASSE forskjellige tv-serier for 8 dollar i måneden. O lykke. (....??)

Soverom og herlig walk-in-closet. Den observante leser vil muligens rynke litt på nesa over husmoras noget nonchalante oppredning av seng. Man bør da fokusere på at nevne husmor ikke har fylt opp sitt walk-in-closet istedet til tross for lang tid med enorme shoppemuligheter;)

Dette er strengt tatt ikke hjemme hos oss. Men det tilhører komplekset der vi bor, og vi tilbringer mye tid her. Gutta har blitt habilie dykkere, og skremmer vettet av sin mor med sine evner til å være lenge under vann. Nå er det fire skoledager igjen før tolv ukers sommerferie, og jeg tipper vi skal henge enda mer rundt dette bassenget.