Hjemme

Etter en helgetur på veien (eller On the Road Again, som Willie Nelson synger/vræler) er vi nå "hjemme" i huset i Houston igjen. (turen kommer vi tilbake til)

Her sitter eldstemann foran en godtfungerende aircondition-dings. Legg merke til tykt, herlig gulvteppe. Ihvertfall helt til man har sølt litt øl, cola og sånn i det. Og før det skal støvsuges;)

Leiligheten var møblert da vi kom, og eventyrpappas arbeidsgiver har tydeligvis skjønt hans kjærlighet for en TV av en viss størrelse. Her har han i tillegg kjøpt x-box med tilhørende netflix, et system som gjør at man kan se MASSE forskjellige tv-serier for 8 dollar i måneden. O lykke. (....??)

Soverom og herlig walk-in-closet. Den observante leser vil muligens rynke litt på nesa over husmoras noget nonchalante oppredning av seng. Man bør da fokusere på at nevne husmor ikke har fylt opp sitt walk-in-closet istedet til tross for lang tid med enorme shoppemuligheter;)

Dette er strengt tatt ikke hjemme hos oss. Men det tilhører komplekset der vi bor, og vi tilbringer mye tid her. Gutta har blitt habilie dykkere, og skremmer vettet av sin mor med sine evner til å være lenge under vann. Nå er det fire skoledager igjen før tolv ukers sommerferie, og jeg tipper vi skal henge enda mer rundt dette bassenget.

Sparkesykler, munnspillgange og annen trim

I Eventyrberget avdeling Houston jobber vi mot usunn mat. Usunn mat er lett å få tak i, det er drive-through på alle steder. Vannet jeg kjøper på restaurant (siden jeg avskyr springvannet som smaker svømmebasseng) koster ofte mer enn maten jeg kjøper. Men på den andre siden,- utvalget av mat er helt enormt her. Alle verdensdeler er representert, og det eneste som stopper oss fra å ta helt av i restaurant-hopping er egentlig beslutningsvegring. Ja, også det at vi er lei av å gå ut og spise, da. Eventyrberg-mamma har derfor blitt veldig norsk i matlaginga si og har laget kjøttkaker fra bunnen av. Det er ikke så imponerende, kanskje, men jeg har også laget kjøttkakesaus fra bunnen av UTEN sukkerkulør!!!! (Man utfordrer nye sider av seg sjøl som nyblitt husmor....Og det faktum at det så litt ut som løksuppe med kjøttklumper utelater vi helt fra historien)

Noe som kommer som en naturlig følge av å spise donuts, burgere og cherry-coke til 20 kroner brettet (i stedet for 28 kroner boksen på Meny hjemme),- er at man må løpe. Eller trene på annet vis. Eventyrmamma løper mye. Og langt (til å være eventyrmamma). 2 mil i 34 graders varme uten vannflaske (glemte det i ipod, endomondo og pulsklokke-hysteriet mitt) er noe tilnærmet galskap. Men når jeg husker vannet er det fantastisk! Og å løpe/gå og ha god tid til å gjøre det, med nydelig musikk, flott vær og fint turterreng er blitt en favoritt-ting å gjøre. Jeg ser masse, treffer masse folk som jeg nesten kjenner etterhvert som jeg treffer dem igjen og igjen og igjen.

Favorittene blant dem er Munnspillparet. Munnspillparet er et japansk ektepar i begynnelsen av 80-åra som går turer sammen i favorittparken min hver morgen. Munnspillmannen spiller munnspill, stort sett japansk folkemusikk tror jeg, uten at jeg skal vedde på det. Kona synger til, med naturlig vibrato i hele seg. Og sånn tusler de, hver morgen. De ser veldig lykkelige og nyforelska ut.

Eventyrbergpappa spiller også munnspill, sånn vrengende bluesmunnspill.. Ser ikke helt for meg at om bare 40 år til så skal han og jeg ut på tur med munnspill (og ukulele, for det liker eventyrpappa også veldig godt). Eller, jeg kan se for meg turen, turer er vi gode på. Med eller uten følge på sparkesykkel. Men lykke og munnspill???

Hipp hurra!

Det ser ut som om denne bloggen skal få et månedlig innlegg.... Skjerpings må til, sliter bare veldig med å få bildene fra dataen over til bloggen.

Vi har selvfølgelig feira 17. mai her i Houston også. Det skjedde på søndag,- folk kan jo ikke ta fri fra skole og jobb en helt vanlig tirsdag her. Så det var mer et stort hurra for 15. mai, men det lot vi ikke legge noen som helst demper på stemningen:

Gutta er pynta, håret er styla (dette forsvant etter ca 3,5 minutt, så dette må ses som et bevisbilde: jo, de VAR fine;I

Trommeslager i Texas. Hele korpset ble frakta på en henger (undertegnede med ektefelle var med, og havna på TV2s nyhetssending i seksjonen for "feiring-utenfor-Norge") Det var en veldig grei måte å spille i korps på. Med instrumentene vi hadde for hånden (stort sett treblås, to trompeter og en tuba) klang det litt spesielt, men vi ga alt;)

Siden det var litt lite å gjøre, ville gutta helst disse/runse. Lite å gjøre bør leses med ironi i stemmen, her krydde det av ting:

Konetrillebårekjøring. Der skulle kommunikasjonen i et forholde testes ved at kona skulle sitte i trillebåra, mannen hadde bind for øynene og skulle instrueres av kona hvor han skulle gå. Eventyrbergets kone skjønte fort at dette ikke var noe for oss;)

Skigåing var en annen aktivitet som Eventyrgutta runsa seg bort fra.... Nå har jeg ikke tatt bilder av potetløp, spikerslag, hoppeslott i mange varianter, et gigantisk kakebord, masse pølser, is og slush.

Men vi hadde det kjempefint likevel;) Takk til alle som lagde en flott feiring for de ca 750 nordmennene som kom!

Vel hjemme var vi klassisk 17.mai-utslitte. Gutta fant fram vannflaskene og fargestoff-pulveret og drakk i vei. Sikkert usannsynlig sunt,- og usannsynlig gøy var det ihvertfall;)

(kanskje de kan spille i KISS etterhvert??)

Eventyrpappa slapper av på sitt vis..... Hipp hurra fra oss!