Vi bestemte oss (dvs, jeg bestemte oss) for å ta turen til Bragdøya, ei lita øy rett utenfor Kristiansand der det skulle være Julemarked med skyttelbåt for å komme seg ut. Litt uvitende om hva vi gikk til, kom vi ned til kaia der båten skulle gå, og der var det lang kø. Men vi holdt humøret oppe:
Ute på øya var det masse gøy i regi av Bragdøya kystlag (?), juleting og tang,- men de fikk mor se langt etter, det var nemlig også snekkerbod der man kunne lage seg en båt. Det er nok lykken i livet for en gutt i alle aldre det å få noen trebiter, en hammer og spiker i hendene, og så får kreativiten blomstre. Det tok laaaaaaang tid å lage det, man skulle fundere litt, man skulle finne det man trengte blant alle andre båtbyggere..... Omsider sto vi utenfor igjen med to hjemmelagde båter.
Det tok nøyaktig 2 minutter før lillebrors båt var litt utenfor rekkevidde ute i sjøen. Det skal lillebror ha, for et år siden hadde ikke det vært noen hindring for ham, han hadde henta båten. I dag løp han for å hente en pinne for å få tak i båten igjen. Men vi innså at det ikke gikk bra, og den lå faretruende dypt i vannet. Lillebror var veldig lei seg, og det å forlate båten var utenkelig.
Vi så derimot at om båten holdt seg flytende, var det to mulige anløpssteder. Begge steder ble behørig sjekket ut (båten bevegde seg ikke akkurat fort i stille farvann), men etter en rundt 40 minutters ventetid viste det seg at båten valgte veien midt mellom disse to anløpsstedene. Det var et trist øyeblikk, selv om det var litt vakkert også. Båten var på vei ut i den store verden, helt på egen hånd.
Da, ut av det store intet, kom skyttelbåten "Jensemann". De fikk se båten i fri flyt og lillebrors triste fjes, og kom til unnsetning, ut av ruta si med en båt full av julemarkedgjester på retur. Båtshaken ble tatt fram, og det så ut som kapteinen (?) hadde reddet mang en lillebror-laget trebåt i sitt liv. Lillebror var stum av glede, og med ei vaffel i magen ble dagen helt fantastisk igjen.
Så glad blir man over å få igjen trebåten sin;)
